Etter flere års forsøk skulle det endelig lykkes en middelaldrende familiefar å få snøret i bunn og dra laksen helt hjem.

Vi har prøvd fiskelykken i jakten på laks i så vel Tovdalselva som Bjerkreimselva og noen elver på Vestlandet. Uten at det har vært noen tegn til at det skulle bli en bedre middag ut av fangsten av den grunn.

Til slutt var det vår nærmeste lakseelv, Nidelva, som etter mange år og utallige timer, endelig skjenket en middelaldrende familiefar karrierens første laksefangst. En virkelig stor opplevelse ble det ved elvekanten.

Klassikere
Med en gammel Abu Garcia Cardinal 77 snelle produsert i november 1968 (?), og en like gammel Abu Garcia 412 fiskestang, med 0,40-scene på spolen, ble kursen fredag ettermiddag satt mot Nidelva ved Rygene etter jobb.

Kone og tre barn var reist på telttur, så gubben i huset kunne endelig få bruke akkurat så lang tid ha ville på å prøve å få mer enn bare napp i jakten på en av elvas kremfisker. Hilde Eriksen (Hjerterom i Froland) ble med som hjelper på turen, sånn i tilfelle.

Gode råd, innspill og hjelp var sammen med fisketillatelser sikret på forhånd. Foruten fiskeavgiften til Staten var også fiskekort til Nidelva handlet inn fra nettsiden til Scanatura. Utstyret var sjekket, dobbeltsjekket, og sluker handlet inn. I dag skulle laksen landes!

Mye fiskevak
Hele Nidelva preges i disse dager av solid vannføring, og spesielt i sone mellom Helle og Stru bru, grensen mellom Arendal og Grimstad, tas det mye fisk. Her vaker det også veldig mye laks for tiden, samt en og annen sjøørret.

Også oppe i sone fem, som er fra Blakstad bru til Evenstad kraftverk i Froland, vaker det mye og er tatt mye fisk. Men denne gangen var det nedstrøms Rygene dam vi skulle prøve lykken. Den tidligere rekorden fra Nidelva var en gjedde i sone tre ved Rægevika natt til 1. juli i fjor.

En av elvas storfiskere, Trond Sagbakken, har tidligere kommet med noen gode innspill. Og siden kan klarte å få en bekjent til å lande storlaks i sitt første forsøk, hadde vi troen. Selv om drømmen var å slå Øyvind Fagerlis rekord på 5,8 kilo, var jeg egentlig bare fornøyd så lenge det ble landet en laks.

Ettermiddagsidyll

Egentlig er ikke laksefiske for min del bare jakten på å få landet en fisk. Vel så forlokkende er det å kunne koble helt av en time eller to fra hverdagen, og tidvis bare nyte stillheten som råder rundt elvebruset. Men når du ser at andre tar fin laks i Nidelva, våkner konkurranseinstinktet.

Dobbe med flue, spinner, wobbler, Tasmanian Devil og forskjellige sluker med og uten haleheng ble forsøkt. Uten reaksjon. Jeg bytter over til en Abu Garcia Hammer sluk på 30 gram, i kobber og oransje. Det ble et napp, men sterk vannføring gjorde at sluken kanskje lå litt høyt.

Dermed var det over til en annen versjon av Hammer, en 32 grams i samme farger, med litt gult på undersiden. Formen på sluken, smalere og bredere enn lillebror på 30 gram, gjør at den ligger dypere i elva. Så var det bare å sende redskapen bokstavelig talt på elva.

Tre rykk

Det er ikke mer enn jeg begynner å sveive inn sluken, før jeg merker at noe er på. Et motrykk med stanga, og så kommer det tre rykk. Deretter blir det helt stille, selv om jeg begynner å sveive litt inn. Tanken om at det er enda en gjedde, slår inn. Akkurat på denne måten oppførte fjorårets fangst seg da det ble fast fisk.

Jeg drar litt inn, og sveiver. Så våkner byttet i andre enden av snøret. Her er det full fyr i fisken, og tydelig at dette ikke er noen gjedde. Stanga står med lekker bue, og sluringen på snella sørger for at det kommer ut litt sene så ikke helt greia ryker.

Etter å ha dratt inn noen meter, blir det virkelig kamp om centimeterne. Litt ut og litt inn, rykk og napp. Fisken drar seg opp i elva, mens jeg sveiver inn etter beste evne. Fortsatt har det ikke vært mulig å se hva som er på kroken.

Høye hopp

Plutselig skyter det en lekker, sølvfarget fisk opp av vannflaten i et høyt hopp. Det blir flere krumspring opp og ned elva i så vel lengderetning som dybderetning. Denne laksen vil ikke gi seg med kamp mot en som aldri har hatt laks på kroken på før denne måte. Hvor lenge det blir til at jeg kjemper fram og tilbake med laksen, er jeg egentlig litt usikker på.

Jeg prøver å få oppmerksomheten til Hilde, men hun hører ikke mine halvkvalte rop om hjelp over elvebruset. Her er det bare å prøve å få den langt nok inn til land, til at jeg kan få tak i håven. Men, laksen er ikke med på min plan. For den kommer nærme land, for så å dra ut igjen så sluringen på den 51 år gamle snella skriker som en kastrert gris.

Samtidig ser jeg i et raskt glimt at sluken virker til å sitte virkelig godt i kjeften på fisken. Neste gang jeg får laksen inn mot elvekanten igjen, tar jeg en råsjanse. Som jeg vet er veldig risikabel, og kan gi tapt fangst. Med spenn på stanga og sene sleper jeg fisken over steinene i elvekanten og inn på land. Med et solid nakkegrep har jeg kontroll.

Lakseskjelven

Fisken spreller som en bille på ryggen, og er sleip. I mangel av noe å slå den i hodet med, kjøres kniven inn i skallen på laksen. Et par rykk, og den blir helt stille. Nidelva har nettopp skjenket med sin første laks. En sprek, lusefri fisk av ypperste kvalitet. Det er liten tvil om hva denne skal gjøres med, for dette blir middag i flere omganger.

Et bilde tas fort av fangsten. Raskt samlet utstyret sammen, og laksen i håven. Henter Hilde og setter kursen for laksebua på Helle, som ligger rett nedenfor fiskeplassen vår. Her skal den måles, veies og tas skjellprøver av for å få mer informasjon om den mystiske Nidelva-laksen.

Nede på Helle har «lakseskjelven» satt inn, så jeg får hjelp til måling og veiing. Selv tipper jeg rundt tre kilo, og Hilde går for fire. Veksten stopper på 4,68 kilo og lengden er 78 centimeter. Hunnlaksen er rett og slett perfekt.

Skal tilbake

Når gjengen som sitter i laksebrua, forstår at den middelaldrende familiefaren med skjelvende hender har fått karrierens første fisk, er det mange gratulasjoner å få. Skryt for fangst blir det også. At utstyret er fra 19-pil-og-bue, trekker også opp.

Etter hvert blir det til at vi tar et par forsøkt til, Hilde og jeg, før kursen settes hjem til «de gamle» i Arendal. Her skal mor og far få se hvordan Nidelv-laksen ser ut, samtidig som høvdingen assisterer med filetering av laks. Det blir to solide fileter på rundt tre kilo. Lørdagsmiddagen blir laks, og noe av rognen som lå i buken til fisken.

På vei hjem konkluderes det med at nå er det gjort. Jeg må også senere i sommer forsøke fiskelykken i Nidelva. Det er med laksefiske sånn at enten blir du helt bitt av basillen etter første fangst, eller så krysser du av dette på listen din, og går videre. Nå er målet å passere sekskilosmerket!

Store muligheter

Etter en prat med fiskeoppsynsmann Odd Neset, som har tatt store laks hvert år i Nidelva, har jeg fått litt bedre innsikt i hvor jeg bør stå og hva det bør fiskes med. Årskort for hele elva hele året koster 1.800 kroner, men er verdt investeringen. Uten tvil. For med rett utstyr, sted og litt flaks, er det store muligheter for fangst.

For Nidelva er virkelig en god lakseelv, noe nesten 50 laks på en uke vitner om. Størrelsene er fra en kilosmerket og til over åtte kilo. Odd forteller at det går laks på 14-15 kilo lengre oppe i elva, i sone fem i Froland. Kveldene i ferien er allerede spikret. Flue har jeg ikke tålmodighet til å prøve meg på, men så lenge sluk gir fangst, kommer jeg til å prøve meg i Nidelva så lenge det er fiske der.

En takk til Hilde Eriksen for hjelp med bilder, Jakt og Friluft på Stoa for sluktips samt troikaen Nedre Nidelv Elveeierlag, Agder Energi Vannkraft, Rygene-Smith & Thommesen samt Fylkesmannen, for at de jobber i sammen med andre for å gjøre Nidelvas lakseopplevelse enda bedre. Også stor takk til fiskeoppsynsmann Odd Neset for gode råd og veiledning for jakten på en ny, og større laks.